Tell me the truht Del 72 (2)
«DN.. vi er nødt til og dra nå» sa Justin og reiste seg opp, du reiste deg opp og fulgte etter han. «ta brødskiva i hånda» sa han strengt og hintet til at du bare hadde spist noen småbiter av den. Du nikket og gikk og hentet den fort. Du gikk opp på rommet ditt og slang på deg noen ny klær, sminket deg litt, før du gikk ned til Justin igjen. «klar?» spurte han og rakte en hånd frem til deg, du bare nikket. Egentlig var du ikke klar. Du hatet legekontorer. Du fikk satt deg inn i bilen og Justin kjørte av gåre.
Endelig var dere fremme og dere kom dere inn. Dere hadde hvertfall en avtale, så du slapp og vente så sinnsykt lenge. Inne på legekontoret satt det en litt ung man og hilste på dere. «så, hvordan går det DN?» spurte han vennlig, «greit» svarte du uinteressert. Du ville egentlig ikke være her, så du orket ikke spille grei. «Vi har fått inn verdiene du var og tok sist..» sa han og trykket inn noen greier på pcen. Justin flettet fingrene deres sammen og klemte litt. Du bare satt og ventet på hva legen skulle si. «ja.. her har vi det ja» sa han og snudde skjermen litt rundt. «Vi kan her se linja da du ble lagt inn sist, og hvor lave verdiene var da.. her kan vi se hva en gjennomsnitts person skal ligge på, og her har vi nå dine resultater» sa han og viste oss strekene på skjermen. Du bare nikket, sa ingen ting. «vi kan se en stor forbedring DN, og dette er kjempe bra» sa han og smilte mot deg, du bare nikket svakt. «men hvordan går det nå? Går du fremdeles til psykolog?» spurte han alvorlig, du så spørrende på Justin gjorde du det. For dere var ikke lengre på tour, så du var litt usikker. «ja, hun gjør det! Vi har bare en liten pause nå på grunn av touren» sa han litt alvorlig. «det er bra. For du er nødt til og vite at dette ikke kommer til og gå lett over, og det er kanskje noe du er nødt til og leve med hele livet. Men vi skal prøve så godt vi kan» sa han og smilte skjevt til deg, du bare nikket svakt. «da var det ikke noe mer vi skulle her.. du er nå nødt til og komme innom hver andre uke, for at vi skal kunne ta prøver og følge med» sa han strengt, du bare nikket svakt igjen. Du hatet dette. «da får dere ha en fin dag videre» sa han og dere reiste dere opp.
Dere gikk sammen nedover gangen. Justin pratet om hvor flink du hadde vært, mens du bare jattet med. Dere kom inn i bilen og han startet motoren. Han sa du hadde forbedret deg masse, og du så på den streken at den var høyt over den forrige. Men du likte det ikke. Hadde du gått opp mye? Du var nødt til og sjekke når du kommer hjem. De drev og snakket om at du hadde forbedret deg så mye, men hadde du det? Hadde du blitt feit igjen? Du ble redd og merket du måtte rett opp på badevekta. Endelig var dere fremme. Justin hadde pratet hele veien om et eller annet, men du svarte så vidt. Alle disse tankene fløy rundt i hodet ditt. Du gikk fort ut av døren og nærmest løp inn på badet. Du låste døren og dro fort frem badevekten. Du begynte og bli redd nå. Du stilte deg forsiktig oppå den, og merket du bare hadde lyst til og skrike når du så hva det sto på den.
Fortsett og skrive det dere synes om historien!
Det gir meg så mye inspirasjon til og fortsette og skrive!